Næringsklynger kan ikke vedtas!

Næringsutviklere fra Norge, Skottland, Nederland, Danmark og Tyskland var samlet på Ullandhaug for å dele erfaringene sine med hvordan de har jobbet med å forutse hvordan de best skal jobbe med å stimulere sine respektive næringsklynger.

- Klyngeinitiativer er kollektive aktiviteter igangsatt av en gruppe selskaper, offentlige aktører og relaterte institusjoner som jobber mot et felles mål om å øke konkurransekraften for en gruppe virksomheter som jobber innen samme bransje eller verdikjede in et geografisk definert område, sa Prof. Christian H. M. Ketels Institute for Strategy and Competitiveness ved Harvard Business School. Professor Ketels er en av  klyngeteoriens “far” Michael Porters læregutter.

Han fortalte videre at næringsklynger er en kritisk viktig del av den moderne økonomien.

Klynger oppstår naturlig i markedet, men prosessene i klyngene kan forbedres via samarbeid på tvers av aktørbildet.

Den som legger opp en klyngestrategi må ta inn over seg at man må se lenger enn kun klyngen det jobbes med isolert sett, dersom man vil lykkes. Strategien må ta hensyn til både nasjonalt og internasjonalt forhold.

Dersom bestrebelsene med å tilføre en regional klynge styrke og kompetanse som gjør aktørene i den mer konkurransedyktig skal lykkes må det iverksettes en målrettet prosess som understøttet av klyngeaktørene i en periode, men over tid må alle klynger bli selvdrevne uten støtteordninger.

Budskapet hans ble understøttet av en rekke foredrag hvor det var sett på regional eksempler på hvordan det blir jobbet med Næringsklynger i de deltakende landene.

Felles for alle eksemplene som ble presentert er at det kun er en målrettet innsats for å bringe aktørene sammen for å finne måter de kan samhandle om for å oppnå bedre konkurransekraft og lønnsomhet.

Node-samarbeidet på Sørlandet (se egen faktaboks) er kanskje det beste eksemplet på hvor viktig et slikt initiativ kan bli.

Kjell Johannessen som er leder av Node-samarbeidet fortalte om en rekke av erfaringene som er gjort når det gjelder å øve seg på samhandling mellom det som ellers var konkurrerende miljø.

Noe av det viktigste man ser i ettertid er at man via dette samarbeidet har klart å bringe aktørene i det som kalles trippel Helix (Næringsliv, offentlig sektor og akademia) nærmere sammen og gi de tre partene en langt bedre innbyrdes forståelse for hva som er de viktige driverne, og hvordan de kan gjøre hver andre gode, slik at konkurransekraften øker.

- Vi er blitt bedre både som gruppe og enkeltaktører, sier Johannesen.

Første fase som IFP prosjektet har hatt fokus på å samles om å danne en felles oppfatning om hva framtiden kan bringe, gjerne i form av alternative scenarier og at det utvikles en felles strategi for hvordan en skal takle de muligheter og utfordringer som disse scenariene gir.

- Prosjektet har gitt oss en mulighet til å bli kjent for å kunne utvide samarbeidet mellom skotsk og norsk industri innen energisektoren, sier Jim Davis fra Scottish Enterprise. Temaet vi jobbet sammen om i prosjektet var muligheter innen havvindkraft, men i fortsettelsen er det ingen tvil om at det er et samarbeid innen olje- og gassektoren som virkelig vil være det mest interessante.

Innen mat-sektoren har det gitt miljøet rundt Måltidets hus en mulighet til å knytte kontakter med tilsvarende initiativer i Danmark og Nederland.

- IFP prosjektet har gjort offentlig sektor og private aktører bedre i stand til å videreutvikle spesifikke klynger og bransjegrupperinger . Nye relasjoner, ny kunnskap og aktiviteter som har samlet representanter fra næringsliv og det offentlig sektor har vist seg å ha stor verdi for transnasjonal næringsutvikling, sier prosjektleder Nina Othilie Høiland, som til daglig er næringssjef i Sandnes.